3 kritiske døgn på intensiven

Det viste seg at jeg hadde en alvorlig infeksjon i kroppen. Noe av det siste jeg husker etter at jeg kom inn på akutten, var at jeg lå å hyperventilerte og kastet etter pusten, mens de prøvde å finne en blodåre som de kunne sette inn en kanyle. 

Når jeg omsider kommer til meg selv igjen, var jeg flyttet opp på intensiven. Hadde 2 kanyler/venefloner i den ene hånden og 3 på den andre. Fikk beskjed om at jeg hadde fått en alvorlig infeksjon og at indre organer var hadde begynt å svikte. Jeg skulle på ultralyd og ct. Masse blodprøver ble tatt. Ble stokke i foten, armer og i ryggen (lunge som ble tappet for veske) 

Jeg skjønte fortsatt ikke alvoret i det legene sto og fortalte meg. Hørte dem sa at neste døgnene var kritiske, men det tok jeg ikke inn over meg. Dem lurte på om dem skulle ringe noen for meg, det hadde jeg svart NEI på. 

7 dager på intensiven med en sykepleier som overvåket meg 24/7. Selv skjønte jeg ikke hvorfor det hele tiden var noen inne hos meg. Ned dopet på morfin og ikke helt tilstede så sov jeg meg mer eller mindre gjennom disse dagene. Var våken når morfinen sluttet å virke og smertene kom, men sovnet som oftest etter påfyll av medisiner. 

Husker jeg spurte en av sykepleierne om hvorfor dem ikke kunne la meg få være i fred og gi meg litt privat liv. (Husker ikke hva hun svarte)

Lene og Inga fikk komme på besøk på onsdags ettermiddag, jeg skjønte ikke hvorfor dem var så “stille” og “rare” eller hvorfor dem bare var der så kort på besøk.  Dem hadde fått beskjed om å ikke bli lenge, da jeg trengte ro.

Legene hadde informert dem om at jeg var foreløpig stabil, og at det kanskje ikke var så fint syn når dem kom inn til meg. Var mye slanger og apparater som var tilkoblet meg. Jeg hadde å uttrykt min bekymring over for Lene, at hun ikke likte blod og sykehus så dem måtte passe på henne. (husker ikke det selv) Når dem kom inntil meg hadde dem på seg gule frakker og hansker. Dem hadde med blomster og varme klemmer.

Birger fikk komme på besøk samme dag som jeg ble innlagt, han ble nok litt skremt, slik han har fortalt i ettertid. Jeg hadde sagt til han at dette var ikke farlig, litt intravenøs veske i noen dager så er jeg hjemme igjen før helgen. Men han skjønte nok at det var litt mer alvorlig en som så, når han så meg.

Han hadde ringt Inga når han dro fra meg og sagt at han trodde jeg skjulte for han hvor syk jeg var og at det var mer alvorlig en jeg hadde fortalt og gitt uttrykk for. Han hadde spurt om Inga viste noe mer en hva han gjorde. Det gjorde hun jo ikke, jeg viste jo ikke selv da hvor syk jeg egentlig var. 

Jeg hadde vist å gitt legene/sykepleierne munnkurv om å si noe, for hadde ikke ønsket at ungene og alle andre skulle gå å bekymre seg over meg, eller at  ungene skulle bli redde og engstelige. Husker ikke selv at jeg hadde sagt dette før jeg ble fortalt det uken etter.

Etter 7 dager på intensiven så begynte formen sakte men sikkert å bli noe bedre. Jeg fikk en lang prat med en av legene som hadde fulgt meg mest i disse 7 dagene. Hun sa at hadde jeg kommet noen timer senere på sykehuset, så hadde utfallet nok vært så mye verre og jeg hadde nok ikke vært her i dag. Og jeg hadde vært heldig – hadde hatt englevakt!

Følg meg gjerne på snapp eller instagram: Cheesieos

Med en fot på vei inn perleporten

Natt til mandag ble ikke noe bedre en natten før. Våknet opp i firetiden, kroppen min sa at den var varm, men hodet mitt sa at jeg holdt på å fryse i hjel, kan sverge på at tennene mine neste gikk i stykker for de hakket sånn. Min første tanke var: Noe såååå kjedelig. Nå har jeg virkelig blitt syk igjen og det kunne ikke passet dårligere. Hadde alt for mye som skjedde på jobb, oppgaver og prosjekter jeg måtte bli ferdig med denne uken. 

Men det verste var nok tanken på at jeg er så himmla dårlig på å være syk, klarer ikke holde meg i ro eller å slappe av. Jeg blir så sykt rastløs.

 

Jeg overså det at jeg frøs, svettet og at kroppen ristet. Sto opp, lagde niste til Tuva og kjørte henne på skolen med en spybøtte i fanget (kvalmen hadde kommet, så regnet med at nå fikk jeg spysyka – noe jeg takler svært dårlig å ha) Vel hjemme igjen kastet jeg opp, lå tvinna rundt og over doen, kjente ikke kroppen min igjen. Svimmel, frysen, svett og dårlig klarer jeg ¨å komme meg inn i senga igjen. Får sikkelige skjelvinger i kroppen for at jeg fryser slik, men samtidig er jeg gjennomvåt av svette. Jeg tror at jeg svimer av, er borte en stund. Kommer til meg selv og er bare helt utladet og sliten. Fortsetter og kaste opp, begynner å hoste, jeg hoster så det føles ut som jeg ikke skal klare å puste. 

Nå begynner jeg å bli små redd meg selv, noe slikt har jeg aldri opplevd og jeg mister følelsen og kontrollen over kroppen min på denne måten. 

“UT AV KROPPEN OPPLEVELSE”

Jeg får ringt legen og dem beordrer meg å ringe 113, noe jeg selvsagt ikke hadde lyst å gjøre. Legevakten sender en lege og en ambulanse hjem til meg. Jeg hadde heldigvis ikke låst ytterdøren, etter noen få minutter var legen på døren, han turte ikke komme inn for Aicha (hunden) bjeffet som en pittbull der nede og chihuahuaen “sang” med! Han viste jo ikke at dem var inne på eget rom, men han turte å komme inn til slutt, jeg klarte ikke rope eller bevege meg. Kort tid etter at legen har kommet, kommer ambulansen. Det ender med en innleggelse på sykehuset sier legen, jeg hører han snakker, men får ikke med meg alt han sier. Jeg spør om dem kan lufte hundene for meg før vi kjører. ? Dem så rart på meg (skjønner ikke det) men dem luftet hundene for meg, låste døra og fikk meg inn i ambulansen. Det ble blålys og sirener på vei inn til Kristiansand sykehus. Jeg sa til han som satt bak med meg at jeg måtte ringe jobb for å gi noen beskjeder, så fikk lov til det. Ringte for å få dem til å avlyse noen møter for meg og regnet med at jeg var tilbake om noen få dager. Fikk sendt melding til faren til Tuva, for å gi han beskjed. Slik at han kunne hente Tuva på skolen og informere henne.

 

Turen inn til sykehusetføltes som en evighet. Husker glimt fra den, ambulanse mannen tok fra meg telefonen og ba meg prøve å slappe av. Vi er snart framme sa han mens han tørket pannen min med en klut og pelte av meg noen av geleneglene så han kunne sette på meg et måleapparat på fingeren som skulle måle puls og oksygen.

 

Da jeg ble trillet ut av ambulansen og inn på akutten vrimlet det av leger, sykepleier og folk.  Det hele var uvirkelig, jeg satt liksom på sidelinjen og så på alle som jobbet med meg. Jeg hoster så mye at jeg har problemer med å puste. Leger snakker til meg, men jeg klarer ikke fokusere. Er som jeg er langt der oppe og dem er lang der nede. Blir ekko i alt dem sier, jeg ser alt i en tåkedis. 

Følte meg elendig – det jeg trodde skulle være en rask løsning på og en quick fix, førte til langvarig sykehus opphold på 12 dager ( 7 dager på intensiven/overvåking og 5 dager på infeksjons avdelingen)

Les også: Ei heftig natt

Ei heftig natt

Lørdags kveld etter julebordet, dro Tuva på hytta med ei venninne fra stallen. 

Jeg og Inga dro 50 års dag til en venn. Jeg valgte å kjøre, da formen ikke var helt på topp og sliten etter 2 lange dager på stevne.  Vi dro hjem rundt kl 01 ca. Formen min ble bare verre og verre, tenkte hva er det som skjer med meg. Har just hatt influensa, så skjønte ikke at jeg skulle få den så fort igjen.

Det har vært 1 år som har vært veldig heftig for meg, med masse utfordringer på løpende bånd.  Så jeg har nok gått på akkord med meg selv i en alt for lang periode. Dette har gått på bekostningen av min egen helse.

 

Etter å kjørt Inga hjem, så hoppa jeg under dynen kl 01:45, var sykt deilig å krype i seng etter 2 lange dager på stevne med Tuva.  Jeg våknet kl 03:00, dyne, laken og jeg var gjennomvåte av svette, jeg frøs og hakket tenner. Var ikke meg selv! Kroppen fungerte ikke, kvalm og svimmel, trøtt og slapp. Sto opp og tok noen paracet og ibux, klarte å sovne igjen.  Våknet ut på søndags formiddag, kroppen min var like ubrukelig som da jeg våknet på natta. Så holdt sengen til ut på ettermiddagen, fortsatt frysen, svett og slapp. Birger hentet Tuva i stallen for meg, jeg sto opp og laget middag. Tanken var at med litt mat så ble kroppen bra igjen – den gjorde jo ikke det da! 

Birger dro på besøk etter at vi hadde spist, jeg og Tuva skulle ha filmkveld og inntok sofaen med chips, brus og godteri. Jeg sov gjennom 2 filmer og farmen før Tuva vekket meg, da hadde hun stelt seg og var klar for å legge seg for natta.  

Så det ble en meget slapp søndag her hos oss.

Følg meg gjerne på snapp: cheesieos.

Helgen startet så fint!

Fredag 08.11.19 og lørdag 09.11.19 startet så fint.

Jeg og Tuva kjørte til Arendal på stevne fredags morgen kl 08:00, hun får fri fra skolen for å starte på stevner. Vi hadde med en hest til  fra stallen på bilen.  Det var lenge siden vi hadde vært på bortestevner nå, så Tuva startet 80 cm feil og stil på fredag. Hun ble plassert og fikk kjempe flotte stilkarakterer.  Hun og Starstruck hadde fine feilfrie runder i fase en og to. Dem ble nr 6 av 30 ekvipasjer med 74 i stilpoeng. Mange fra klubben som startet denne helgen med flotte runder og plasseringer. 

Under her kan du se film fra begge dagene.


https://youtu.be/WYzfpme9ATA

Vi var hjemme ca kl 20:00, da var hestene satt på boks, blitt stelt, spylt, nye varme stall dekken på og fått servert kvelds.  Bilen til lørdags morgen var gjort klar, pakket og gjort rein.

Lørdag var vi opp kl 07:00, spiste en god frokost før vi dro i stallen. Er mye som skal ordnes før et stevne. Tøy og utstyr til rytter skal være rent, fint og presentabelt. Utstyr til hest skal være rent og pusset, ikke minst skal hesten være stelt og fin.  Startsruck hadde fått frokost når vi kom i stallen, vi satt henne ut en time mens vi måket boksen hennes, slik at vi slapp det når vi kom hjem fra stevne. Så var det å gjøre Starstruck klar til transport, beina og hale ble bandasjert. Dette for å unngå at hun skal tråkke på seg under transport og bli skadet. Halen bandasjeres for at hun ikke skal gnikke og ødelegge den under transportering.

Vel framme i Arendal kl 10:30 ca så var det bare å sale opp og møte Dag-treneren i oppvarmingshallen. Hesten skal vares opp og banen skal gås sammen med trener.

En peptalk med treneren før dem rir ut på banen.

Står og venter på å slippe inn på banen i 1 m.

Lørdag startet Tuva 80 cm feil og stil og 1m, jeg er like nervøs hver gang hun skal ut på den banen. Det er ikke for at jeg ikke tror at dem mestrer det sammen, men som tidligere rytter så vet jeg å hvor galt det kan gå. Det er et dyr på 600-700kg hun skal styre rundt og hanskes med.

I 80 cm var det 40 startende, der 10 stk ble plassert. Tuva fikk 15 plass, Starstruck var sterk og hissig på lørdagen, så flyten ble ikke like bra som på fredag. Det ble feilfrie runder i fase 1 og 2, men var stilpoengene dem tapte på. Det bel 71,5 i stil. Men alt i alt så synes jeg dem gjorde noen kjempe fine runder, var nesten 6 måneder siden dem sist var på borte stevne.

Etter gjennomført 80cm, var det bare å sale av Starstruck og «pakke» henne inn i ulltepper og dekken. Jeg gikk og leide på henne, slik at hun ikke skulle stivne før dem skulle ut i 1 m. Tuva satte seg i bilen for å slappe av, spise og holde seg varm før dem skulle ut i ilden igjen.

Så var det en ny runde på oppvarmingsbanen og en peptalk med treneren. I 1m var det 42 startende, Tuva og Starstruck hadde en fin første runde, men fikk dessverre ett riv i andre fase og havnet på en 18 plass. Selv var hun kjempe fornøyd og treneren mente hun ikke hadde ridd så bra på lenge som denne helgen. Så vi var kjempe fornøyde!!

Nå var det bare for Tuva å trave ned hesten, spyle beina, bandasjere og gjøre henne klar for hjemturen.  Vi satte Starstruck på bilen, der hun fikk middag servert, mens vi ventet på at Emma og skulle bli ferdig med sine runder. Når Emma og Taylor var ferdige, var det bare å få han klar og satt han inn på transporten > så var det å kjøre hjem med disse flotte hestene og rytterne.

I dag var vi tidligere hjemme, men med dårligere tid, vi skulle på julebord med klubben. Så vel hjemme kl 16 ca, Var det bare å få hestene trygt på boks, stelt og gjort klar for kvelden.  Bilen måtte tømmes, gjøres ren før vi kunne dra hjem og gjøre oss klare for julebordet med Kristiansand og Søgne rideklubb.








Det ble servert nydelig julekoldtbord til store og små, gøye leker for alle, med flotte premier.

Så alt i alt en fin og flott helg så langt.

Vi er stolte av å være med i en så flott og inkluderende klubb!

Les også: Ekstremsport!

Eucalyptus kranser

Du trenger:

  •  Eucalyptusgreiner
  • Ståltråd (gjerne litt myk, jeg kjøper den på lokale blomsterbutikken)
  • Avbitertang
  • Bånd

Slik gjør du:

  1. Mål opp ståltråd i ønsket lengden og størrelse du trenger. Lag en sirkel i ønsket størrelse. Fest endene ved å tvinne dem sammen.
  2. Klipp av den nederste stilken på ecualyptusen, der det ikke er noen blader. Jeg velger meg ut de tynneste og mest bøyelige greinene.
  3. Klipp av en lengde med ståltråd, ikke altfor lang. Denne bruke du til å tvinne rundt greinene og på sirkelen du har laget.
  4. Legg så en og en grein på sirkelen og tvinn ståltråden rundt den og sirkelen. Du trenger ikke tvinne så tett, det viktigste er at greina får noen festepunkter.
  5. Når du har tvinnet fast ca. halvparten av den første greina legger du på en grein til. Fest den på samme måte som den forrige, tvinn ståltråden rundt.
  6. Du fortsett med å legge på flere greiner  og fortsett å tvinne ståltråden for å feste dem.
  7. Du fortsetter til du har dekket rundt hele sirkelen. Noen av bladene hadde festet seg under ståltråden så jeg prøvde å dra dem ut slik at kransen får en fin fylde.


Julestemningen sniker seg innpå meg mye tidligere enn planlagt, og jeg gjør alt jeg kan for å stenge den ute. Slik er det hvert år!

Jeg vet de aller fleste vil syns at det er for tidlig, men førjulstiden er så HERLIG og alle som kjenner meg, vet at jeg elsker å pynte til jul.

Nå som jeg har logge rett ut med influensa, har jeg startet julemaraton på julefilmene.

Nå gleder jeg meg til å finne frem julelista mi på Spotify. Førjulstiden starter virkelig når håndballdamene entrer banen og VM er i gang. Nei for en TID vi går i møte dere, jeg har tyvstartet med å lage litt dørkranser til venner. Må ta det litt inni mellom, tidsklemma presser meg veldig om dagen.

Alle som kjenner meg vet veldig godt hvor glad jeg er i jul, det er rett og slett den nest beste tiden på året. Allerede første desember pynter jeg både juletreet og hele huset med koselig julepynt, og da blir det altså såå fint her, synes jeg selv! Kan nesten ikke vente til desember er her, flere som gleder seg?

For meg handler julen om ro, kos og kvalitetstid med dem som virkelig betyr noe. Det er ikke gavene og stresset jeg lengter etter. Men deilige, rolige morgener med frokost, julefilmer og ro. Ikke noe stress om at vi skal rekke treninger, skole, lekser, jobb med tidsfrister og et jag etter klokken.

.

Ser at jeg virkelig må pusse vindu – og det må skje ASAP!

Julen betyr for meg og ungene vet hvor glad jeg er i denne høytiden – tror dem er blitt like glad i den som meg. Det er bare noe med samholdet i familien, alle tradisjonene, den lune stemningen med fyr i peisen, te til meg og kakao i koppen til ungene, levende lys og all den gode maten – jeg elsker det!

Gleder du deg også til desember?

Har du startet med noen juleforberedelser?

Les også: Hvordan lage en dørkrans.

Om du har lyst på mer inspirasjon, så følg meg gjerne på instagram og facebook.